Å finne det rette bostedet

Før du drar hjemmefra

• Kontakt din utdanningsinstitusjons internasjonale kontor. De vil kunne gi deg informasjon om en rekke alternativer, inkludert det å bo hos en vertsfamilie (Homestay) og studentboliger tilknyttet universitetet. De kan også gi deg lenker til nettsider med informasjon om kollektiver og private leieboliger. (Større universiteter har vanligvis en database med boligalternativer, men denne får du først tilgang til når du har meldt deg opp til studier og fått et passord.) 
• Dersom du skal bo i en studentbolig tilknyttet universitetet må du organisere dette i god tid i forveien ved å kontakte universitetets boligansvarlig, eller den enkelte studentbyen ved universitetet.
• Opphold hos vertsfamilie (Homestay) må også organiseres på forhånd ved å kontakte universitetet. Utdanningsinstitusjoner opprettholder registre over vel ansette familier som huser internasjonale studenter i løpet av studieåret. 
• Pass på å undersøke hvilke boligalternativer som fins i byen du skal bo i, og sammenlign leiepriser før du reiser.  Du kan jo begynne med å sjekke boligannonsene i de lokale avisene og oversikter over boliger på nettet for å få en idé om hva som fins, og hva det koster å bo i de ulike delene av byen. Dersom du bestemmer deg for å bo i en forstad som er langt unna universitetet bør du undersøke kostnadene og tidsbruken forbundet med å reise fram og tilbake. Å bo nærmere universitetet kan nok koste deg mer i husleie, men du kan spare på å unngå utgifter til transport hver dag. Som regel er leieutgiftene høyere jo nærmere en bolig er sentrum av byen eller universitetet (siden etterspørselen etter disse er større.)
• Det er lurt å bestille midlertidig innkvartering på hotell, herberge eller i leilighet til de første ukene etter ankomst, slik at du har tid til å lete etter en passende fast bolig. 

Leie av eiendom

Ikke betal depositum eller bind deg til en fast bolig før du kan dra på visning og se eiendommen selv.  Det fins skruppelløse personer som tilbyr boliger over nettet og tar i mot depositumet ditt uten å skaffe deg bolig. Undersøk hver bolig du vurderer grundig.

Bestem deg for hvor mye du har råd til å betale i husleie. Som en regel bør du ikke bruke mer enn 30 % av summen du får i uken. Husk at det å bo alene vanligvis er dyrere enn å dele, siden du er ansvarlig for alle utgiftene. 

Dersom det er mulig bør du dra på visninger i løpet av arbeidsuken, siden du da ofte unngår de lange køene som oppstår under helgevisninger. 

Potensielle husverter vil forvente at du kan legge fram dokumentasjon på at du vil greie å betale den månedlige leien (vanligvis en bankutskrift). De kommer også til å be om opplysninger om kontakter (referanser) i Australia som kan gå god for deg som person, og si noe om din pålitelighet og lignende. Skriftlige referanser fra tidligere husverter i hjemlandet ditt (få dem oversatt til engelsk) kan også være nyttige.

Husverter kan be om et søknads-/reservasjonsdepositum. Dersom søknaden din blir avslått vil du få hele depositumet igjen, og om den blir innvilget inngår depositumet i første månedsleie. Dersom søknaden din blir innvilget, men du bestemmer deg for å ikke ta boligen, kan det være at megleren beholder depositumet. Men dersom en megler ber deg om å betale et depositum som vilkår for at boligen ikke skal bli utleid til noen andre (holding deposit) må du ikke betale dette, da det ikke er et lovlig krav.

I det søknaden din blir innvilget blir det forventet at du i tillegg til første månedsleie betaler et depositum (bond) som vanligvis tilsvarer en månedsleie, enten kontant, med sjekk eller postanvisning. Dette depositumet holdes som sikkerhet i hele leieperioden. Formålet er å dekke eventuelle utgifter husverten måtte ha dersom du gjør skade på eiendommen. Dersom det ikke er noen skade på eiendommen når du avslutter leieforholdet vil du få hele depositumet tilbake når du flytter ut.

Du vil kunne notere allerede eksisterende feil og mangler ved starten av leieforholdet i en såkalt Condition Report. Denne rapporten brukes til å sammenligne boligens forfatning når du flyttet inn med hvordan tilstanden er når du flytter ut.

En skriftlig tidsbegrenset kontrakt (lease) på 6 eller 12 måneder er vanligvis å foretrekke framfor en muntlig månedlig avtale. Men tenk over hvor lenge du kommer til å bli boende, siden det kan bli dyrt om du bryter kontrakten før den avtalte perioden er over. Pass på at du leser og forstår reglene og vilkårene før du signerer noe, og behold selv kopier av leiedokumenter og kvitteringer på betalt leie.

De fleste leieboliger i Australia er umøblerte, og husholdningsartikler er ikke inkludert i leien. Undersøk bruktbutikker, markeder og garasjesalg, oppslagstavlene på utdanningsinstitusjonen, auksjonssider på nettet, aviser og fagblader for å finne rimelige produkter.

Elektrisiktet, gass, telefon og internett 

Leieboere er ansvarlige for tilkobling av og betaling for fasttelefon og internettforbindelse (kabel, osv.).

Dersom boligen har adskilt strømmåler er leieboerne ansvarlige for tilkobling og bruk av vann, elektrisitet og gass. Hvis det ikke er tilfelle er utgiftene for gass, elektrisitet og vann huseiers ansvar. Leieboere er ikke ansvarlig for vann- og avløpsgebyr eller kommunale avgifter.

Tilkobling av tjenester 

Kontakt de aktuelle selskapene flere dager før du flytter inn for å forsikre deg om at tjenestene er tilkoblet når du kommer. En tilkoblingsavgift vil bli lagt til den første regningen du får. 

Det fins mange leverandører av elektrisitet, gass og internett, så gjør undersøkelser på forhånd for å finne den som gir deg det beste tilbudet. Begynn med å slå opp i Gule Sider, eller spør vennene dine om de har anbefalinger.

Forsikring av innbo 

Forsikringsselskaper kan muligens kreve at eiendommen har sikkerhetstiltak som kraftige låser (deadlocks), vinduslåser med nøkler, røykdetektorer eller et innbruddsalarmsystem.

For å ha full dekning må du kunne legge fram dokumentasjon på eiendelenes verdi og eierskap. Dette kan du gjøre ved hjelp av kvitteringer, bruksanvisninger, garantier, bilder og serienumre. Fotografer eller film eiendelene dine slik at du har dokumentert dem.

Dersom du deler en bolig med andre studenter og ønsker å forsikre dine personlige eiendeler kan dette bli vanskelig, siden de fleste forsikringsselskapene vanligvis ikke utsteder separate poliser for hver enkeltpersons verdier. Husk at jo mer eiendelene dine er verdt, jo mer forsikring må du betale. 

Å dele bolig

Dersom du vurderer å flytte inn i en bolig sammen med andre bør du tenke over hvilke mennesker du ønsker å bo med - andre studenter, yrkesutøvere, en blanding av begge, eller en familie? 

Vil du bo i et kollektiv der matlaging og husarbeid deles, og alle bidrar til de felles utgiftene, eller vil du heller foretrekke å gjøre dine egne innkjøp og lage maten din selv? Dette er veldig viktige overveielser.

Generelt sett er det billigere å flytte inn i en etablert husholdning enn å starte sin egen. Du vil imidlertid måtte møblere ditt eget soverom.

Dersom du bestemmer deg for å flytte inn i en delt bolig bør du stille mange spørsmål før du binder deg til noe, og finne ut hvordan huset fungerer, hvilken leiekontrakt de har og hvor lenge i forveien du må si i fra hvis du flytter ut. Møt så mange medlemmer av husstanden som mulig slik at du kan gjøre deg opp en mening om dette er noe som vil fungere for deg. Husk likevel at dette går begge veier, siden de som allerede bor der også må bestemme seg for om de tror du kommer til å passe inn.

Se etter notiser om delte boliger i avisenes boligannonser, studentkafeer og bokhandler, eller på universitetets oppslagstavler.

Omadresser posten din: Å stole på at de som overtar etter deg kommer til å videresende posten din er en dårlig ide. I stedet bør du bruke omadresseringstjenesten Australia Post tilbyr www.movepost.com.au. Dette koster rundt A i måneden. 

Meld fra om adresseendring: Fortell folk at du har flyttet - Studentadministrasjonen, banken din, arbeidsgiver, fastlege og annet helsepersonell du er i kontakt med, avisleverandører, osv.